DIGITALE ARKTIS

OECDs territorielle gjennomgang bemerker at «IKT kan spille en viktig rolle i å forbedre effektiviteten av offentlig tjenestelevering i tynt befolkede og avsidesliggende områder. Internett kan også fremme bedre forretningsmuligheter og hjelpe landlige bedrifter til å trenge gjennom fjerne markeder».

Disse observasjonene dannet utgangspunktet for Digitale Arktis («Digital Arctic»). Tilnærmingen vår var tredelte: samfunn, teknologi og virksomhet. Vi så på hvordan IKT kan påvirke måten folk lever på, vi så på de teknologiske spørsmålene, og vi så på forretningspotensialet og hvordan IKT kan bidra til å øke den økonomiske diversifiseringen.

I ånden til dets digitale tema bestemte vi oss for å gjøre det til en digital konferanse, delt inn i tre økter:

DET HANDLER OM MENNESKER – samfunnet
Å GJØRE DET MULIG – teknologien
DET KAN GJØRES – virksomheten

Utover Digitale Arktis, er det en rekke måter NORA kan tilby støtte hvis du ble inspirert av konferansen. Du kan lese mer om disse alternativene under DET KAN GJØRES-delen.

DIGITALE ARKTIS PÅ ARCTIC FUTURES-SYMPOSIUM

I fortsettelsen av Digitale Arktis arrangerte NORA en sesjon om IKT-utvikling i Arktis ved Arctic Futures-symposiet i Brussel 17.-18. november 2015. Sesjonen, ledet av Kate Sanderson, leder av Færøyenes delegasjon til EU, understreket at digitalisering er viktig for arktisk utvikling.

Oana Spinu, administrerende direktør i kanadiske Nunavut Broadband Development Corporation sa at internettilgang er en menneskerett på grunn av dens betydning for utdanning. "I det kanadiske Arktis vil jeg hevde at mangelen på digitalisering utgjør en sosial urettferdighet," sa hun.

Et mer positivt syn ble gitt av Tara MacLean Sweeney, konserndirektør for eksterne saker i Arctic Slope Regional Corporation (ASRC) og deretter styreleder for Arctic Economic Council i USA. Hun fokuserte på de gode e-medisineresultatene i Alaska, og utviklingen av fiberoptiske kabler over hele Arktis.

Fra et forretningsperspektiv kan lange avstander, små samfunn og det ekstreme klimaet gjøre tilgangen til kompetent arbeidskraft komplisert. Søren Halling, senior programvareutvikler og partner hos E7 uttalte: “Programvareproduksjon er vanskelig. Spesielt i Arktis». Ofte sliter de med å rekruttere spesialistene de trenger, men det er også fordeler med å utvikle programvare i et lite «laboratoriesamfunn» som Færøyene.

Olavur Ellefsen, som har vært IKT-gründer på Færøyene siden 1996, og for tiden jobber for Schlumberger, understreket viktigheten av lokalt eierskap og lederskap i utviklingen av IKT-løsninger for best mulig resultat. Dette krever støtte fra både lokale og nasjonale politikere over hele Arktis.